3. og 4. november var vi på jaktkurs i regi av DBHK. Janicke Gurijordet var instuktør.
For å kartlegge ekvipasjene startet vi med en firkant, der
det lå fristelser i hjørnene og det var tre poster underveis. Postene var et
lite feltsøk, en sitt og bli mens fører kaster og henter en tennisball, en sitt
og bli – innkalling. Hunden som ventet på innkalling satt i nærheten samtidig med
den som skulle se på ball. Jeg og Sprocket tok først innkalling, deretter felt
og til slutt ballkast. Vi gikk lineføring mellom postene. Sprocket hentet dummy
i feltet, men tok seiersrunde og stakk av. Jeg fikk beskjed om å bli veldig
streng og brå, og da satt han seg på kommando – jippi! Men dette var en intens
øvelse for Sprocket der vi var tett på
mange hunder . Jeg måtte jobbe fælt med kontakt/lineføringen, men han var flink
på de to bli-øvelsene!
Vi gikk videre på å trene nærsøk med skudd ved å gjemme
tennisballer i gress. Sprocket hadde en
liten letting i rompa, men ble sittende til kommando. Jeg blåste nærsøksignal
da han var nært. Han fant ballen og tok en ny seiersrunde bort til Dina med nylig avsluttet løpetid, men hun sa strengt
ifra. For å kunne følge litt med på kurset og for å «straffe» litt satte jeg
Sprocket i bilen.
Vi prøvde ny runde etterpå kun med instruktør og uten skudd.
Fikk beskjed om at Sprocket må jobbes mye inn (på apportering) og ha et klart
skille mellom belønning/korreks! Han virker veldig godt når han får rette
tilbakemeldinger.
Etter lunsj var han helt i ørska og jeg hadde absolutt ikke
kontakt. Han klynket og var helt oppsatt på Dina. Jeg økte avstand til resten
av gruppene, men dette hjalp ikke. Jeg prøvde ryggsekk med ryggen mot gruppen.
Sprocket prøvde stadig å snu seg mot hundene og jeg jobbet mye med meg selv for
å ikke bli stressa og frustrert. Dette resulterte i en ny runde i bilen.
Sammen med instruktør gikk vi alene til et sted der ingen
hadde vært tidligere. Der tok vi en ny runde med skudd og tennisballer for å
trene inn stopp. Jeg forsto ikke helt hva vi skulle gjøre, for jeg fikk ikke
fulgt med på de andre da jeg jobbet med Sprocket. Men han ble sittende på skudd
som var veldig nært, ca 2 m. Det var veldig bra! Dårlig timing og manglende
fokus på alle detaljer kombinert med usikkerhet til øvelsen gjorde at jeg følte
jeg rotet det til for Sprocket. Vi var slitne begge to. Men instruktør fikk han
til å avbryte søket og se opp på stopp-signal så dette ble en god avslutning!
Instruktøren sa at han er en vanskelig hund som må ha
tydelig skille mellom belønning og straff. Dvs. være enten veldig blid/morsom eller veldig
streng/brå. Svart og hvitt! Forklaringen jeg fikk dagen etter var at vi trente nærsøksignal
først, og så skulle avbryte søk/stoppe på kjent sted der det ikke er dummy/ball
i neste runde på samme sted. Neste vanskelighetsgrad er å avbryte søk der det
ligger en eller flere dummier/baller.
Dag 2
Sprocket var fortsatt ikke på nett og jeg måtte jobbe masse
på vei ned til plassen på jordet. Etter litt hvil i buret, trente jeg ro ved sekken
på god avstand. Dette ffungerte greit, men det var fortsatt piping og han var urolig.
Jeg hadde Sprocket en del i bilen slik at jeg kunne få demonstrert øvelsene og
se på de andre hundene. Derfor blir denne delen av teksten mer forklaring på
øvelsene når vi ikke har vært med på dem i praksis.
Instruktøren demonstrerte en firkant-øvelse hun brukte for å
trene fremadsending og dirigering. Det ble lagt dummy i hvert hjørne (flere
dummier når hunden blir flinkere/ikke bytter). Fører går firkanten med hunden
og legg ned dummier, evt. løfter på de som ligger der fra før. Trene fremadsending
på den enkleste retningen først, langs linjen, dvs. den som ble lagt ned sist.
Gå til dette hjørnet og send videre i firkanten. Man kan også stå i midten og
sende til hjørner. Fører kan hjelpe hunden med nærsøk-signal når den er i
nærheten av dummy. Hunden kan sendes diagonalt, og kun fantasien (og hundens
nivå) setter grenser. Kan etter hvert gjerne gjemme dummiene litt. Man må jobbe
hardt inn for å unngå bytte dersom det ligger flere dummier ute. Viktig at også
hunden ser dit du vil at den skal løpe for å ha rett fokus. Ta evt. noen skritt
mot der du skal sende.
Jeg og Sprocket gikk langt bort og trente fremadsending. Jeg
sendte to ganger til samme sted, før jeg økte lengden ved å rygge. Dette gikk
fint,og jeg rygget igjen slik at målområdet ble skjult bak en kolle (vi startet
på toppen av denne). Sprocket var veldig
flink og jobbet bra!
Introduksjon til vilt
-
Ikke tving vilt ut av munnen, dette er mer
triggende. Her må vi bruke lederstil og bestemme at viltet skal slippes
-
For en hund som vegrer seg for å løfte viltet
med seg eller tenderer til å skulle «drepe» viltet er det lurt å «dra» med seg
hunden og starte å gå vekk idet den biter tak. Viktig med masse ros.
-
Gjøre viltet spennende og leke med det, for så å
kaste det inn i høyt gress f.eks. hunder syns ofte det er morsommere å hente
enn å bli pådyttet noe.
-
Sprocket ville gjerne snuse på, men nektet å
plukke opp. Han var sist og anda var blaut og ekkel.
Øvelser for hunder som knaller:
Sette alle ekvipasjene på linje
og jobbe med sitt og bli. En medhjelper går og og kaster dummier. Kanskje heppe
for de hundene som tåler det. Eier henter dummy, mens hunden blir sittende. Dette
er fint å gjøre mot slutten av dagen når hundene ikke er så gira og utnytte at
de er slitne. Man kan også sette hundene
på to linjer mot hverandre. En og en hund skal stå på enden og sendes for å apportere
en markering som kastes fra motsatt ende ved å løpe ut og tilbake mellom de
andre hundene. De som venter jobber med ro, sitt og bli, og å ikke knalle.
Markeringer
Ta deg god tid, hunden må få et
godt minnebilde. Ved dobbeltmarkeringer har ikke hunden lov å gi opp et sted for
å løpe til det første stedet det var funn (f.eks hvis man har kastet en
enkelmarkering og bruker det samme stedet som et av målområdene på den doble).
Hunden får velge hvem den skal ta først, men så skal den gå på den andre
etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar