lørdag 10. november 2012

Sprocket sin offisielle LP-debut

I dag har Sprocket og jeg debutert på offisielt lydighetsstevne. Det ble arrangert av DBHK og avholdt i Drammen hundepark. I klasse 1 var det hele 41 påmeldte -  litt av debut! På tross av hjemmebane, tok nervene oss begge. Vi var startnummer 31 så jeg fikk god tid til å summe meg litt da jeg kom. Tok Sprocket ut av bilen en halvtimes tid før vi skulle i ringen og luftet han godt. Vi dermed tid til å sitte litt sammen i hallen før starten. Han hadde god kontakt og virket i fin form på oppvarmingen.

Da vi skulle inn i ringen fulgte han også greit med. Tannvisningen gikk veldig bra. På fellesdekken ville han ikke legge seg, og da han endelig la seg snuste han veldig i bakken, på vei til å snuse seg fremover. I nervenes øyeblikk tok jeg han i nakken og kommanderte bli. Dommeren holdt på å gi oss null for dette, men han var i godt humør og ga oss fem. Sprocket lå fint nesten hele dekken, bare litt snusing. Begge hundene på hver side reiste seg og gikk.

Vi hadde også lineføring og dekk fra holdt i denne ringen før vi byttet ring og dommer. Pga mange påmeldte var det leid inn to dommere for å skape litt fortgang. Lineføringen var mer "sleping av hund" pga snusingen og på dekk fra holdt fulgte han heller dårlig med og fikk en treg neddekk.

Vi fikk jobbet litt med kontakt før vi skulle inn i ringen igjen, men det hjalp ikke særlig hverken på nerver, snusing eller kontakt. Det var kun innkalling fra sitt vi fikk gjennomført. Jeg må dobbeltkomamndere før han kommer tuslende... Resten ble bare snusing og han melder seg helt ut. På stå under marsj står han igjen og snuser, og da jeg får lurt han med meg stanser han etter litt for mange skritt til at øvelsen godkjennes... På hopp over hinder tusler han rundt hinderet... På avstandskommanderingen blir han liggende å snuse...

Det er veldig synd at vi ikke får vist de tingene jeg vet vi kan og som funker på trening. Men trening og konkurranse er to vidt forskjellige ting. Sprocket er veldig "avhengig" av skryt og godbiter, så dette må jeg trene av litt etter litt. Vi har veldig god kontakt når jeg kan reklamere for godsakene i lomma. Jeg var jo veldig nervøs selv også, så det er klart at vi begge trenger å trene på dette. Jeg er fornøyd med at jeg selv (tilsynelatende) klarer å beholde roen og smilet. Dommerne var veldig hyggelige og vi fikk vitset litt, noe som kan være litt beroligende.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar